Båt på fremmed grunn

Fra tid til annen opplever grunneiere at man kommer over fremmede båter på egen grunn eller oppankret på del av sjøbunnen som tilhører den private eiendomsrett. Hva kan man som grunneier gjøre i slike situasjoner?

 

Utgangspunktet er selvfølgelig at man ikke uten grunneiers tillatelse har rett til å legge fra seg båt, eller for den saks skyld andre gjenstander, på annen manns grunn, herunder oppankring på del av sjøbunnen som er underlagt privat eiendomsrett. I praksis vil dette si moldbakken eller ca. to meters dybde.

 

Grunneieren vil i slike tilfeller ha anledning til å rydde bort båter dersom dette lar seg gjøre uten skade, samt henbringe dem på et sted hvor de er til mindre sjenanse. Det er dog en forutsetning at dette kan skje på en betryggende måte uten at skade oppstår. I den grad man påføres utgifter, vil utgangspunktet være at det er båteieren som må dekke disse, kanskje med unntak dersom utgiftene er betydelige i forhold til den praktiske sjenanse båtopplaget medfører. Muligens vil grunneieren stå sterkere dersom det aktuelle området er skiltet med ”båtopplag forbudt” eller lignende når det gjelder slike utgifter. Man vil som grunneier følgelig ikke ha rett til å la fortøyningen gå eller sjøsette båten dersom den ikke er tilstrekkelig sikret mot skade.

 

Blant annet fordi ferdselsretten har vært en del fremme i media de senere år med flere høyesterettsdommer som har gått langt i å sikre allmennhetens ferdselsrett, er det enkelte som misforstår omfanget av denne. Selv om det er ferdselsrett over et strandområde fordi dette ligger i tilstrekkelig avstand fra bebyggelse, innebærer ikke det at man har rett til å legge opp en båt og gå i land på stedet, og det innebærer heller ikke at man kan slå seg ned på stranden og benytte denne. Selve ferdselsretten er derfor i utgangspunktet en passeringsrett og ikke mer enn det.