Styrefunksjonen i mindre og mellomstore aksjeselskaper

I motsetning til større selskaper, og spesielt børsnoterte, er styrefunksjonen i mindre og også mellomstore selskaper med kun én eller et fåtall eiere ofte en lite påaktet funksjon. Dette gjelder både i forhold til hvem som er medlemmer, og til hvorledes styrearbeidet er organisert.

Tradisjonelt består styret i slike selskaper av en lukket krets, svært ofte familiemedlemmer som i varierende grad har noe å tilby til virksomhetens behov.

Selv om et styre ikke skal erstatte eiernes styringsrett gjennom sine aksjonærposisjoner, vil et fungerende styre svært ofte kunne fungere som et nyttig korrektiv samtidig som det kan medvirke til at bedriftens ledelse får et videre perspektiv gjennom anledning til impulser fra andre bransjer og erfaringsområder. Dette kan gjelde både på et økonomisk samt teknisk og juridisk område, foruten impulser fra helt andre livsområder enn det rent forretningsmessige.

Skal dette imidlertid fungere som en ressurs for bedriften, er det også en forutsetning at det avsettes tid og at styremøter forberedes skikkelig. Det innebærer at styret ikke skal måtte konsentrere sin virksomhet om detaljgjennomgang av regnskaper, kontrakter og lignende, men at styret skal ha en funksjon hvor opptrekking av generelle retningslinjer for bedriftens virksomhet, herunder strategi, foruten den lovpålagte kontrollfunksjon, skal kunne fungere.

Selv om styrefunksjonen for mange mindre bedrifter svært ofte oppfattes som en byråkratisk hindring, og i praksis svært ofte ikke fungerer, vil bedriftene i det lange løp være tjent med en styrefunksjon som fungerer som en positiv ressurs for bedriften slik aksjelovgivningen også legger opp til.