Arv over landegrensene – arveavgift

Flere og flere nordmenn eier fast eiendom og annen formue i utlandet. Spørsmålet om beregning av arveavgift til Norge og til den fremmede stat blir derfor mer og mer aktuelt. Like med arv er i denne forbindelse også gave til person som på givertidspunktet er å betrakte som arving eller nærstående til slik.

Hovedregelen til Norge er at det skal svares arveavgift til staten dersom giveren da gaven ble ytet var bosatt i riket eller var norsk statsborger. Dette betyr altså at arv etter utenlandske statsborgere bosatt i Norge også er avgiftspliktig til Norge.

Denne hovedregel åpner for avgiftsbelastning i flere land. Det er derfor inntatt en bestemmelse som sier at dersom arvelater var fast bosatt utenfor riket på arvefalls-/gavetidspunktet og det er svart arveavgift eller tilsvarende avgift av de etterlatte midler til bostedslandet, pliktes ikke arveavgift på grunnlag av norsk statsborgerskap. Regelen hindrer derfor dobbelt avgiftsbelastning av norske statsborgere for annen formue enn fast eiendom, jf. nedenfor i denne artikkel. Bestemmelsen hindrer imidlertid ikke dobbel avgiftsbelastning av utenlandsk statsborger, med mindre vedkommendes hjemland har en tilsvarende bestemmelse som den norske.

Fordi fast eiendom har en så utpreget tilknytning til det land eiendommen ligger i, er det i arveavgiftsloven gjort et unntak fra unntaket i hovedregelen nevnt foran, nemlig slik at avgift blir alltid å svare av fast eiendom eller anlegg her i riket med rettigheter og tilbehør, herunder innbo, maskiner, gårdsredskaper, avling, besetning og liknende, samt de rettigheter over eller krav på avgifter på andre ytelser for bruk eller utnyttelse av slik fast eiendom eller anlegg. Det samme gjelder for løsøre, fordringer og rettigheter nyttet i eller knyttet til ervervsvirksomhet som har vært drevet fra fast driftssted er i riket. Uttrykket fast driftssted har en vid betydning og omfatter i praksis derfor en lang rekke aktiviteter drevet av utenlandske selskaper eller personer bosatt i utlandet med utgangspunkt fra Norge.

Bestemmelsen har i en viss grad et motstykke til fast eiendom som befinner seg i utlandet, som ikke er avgiftspliktig til Norge.  Dette gjelder selv om eiendommen er eiet av utenlandsk statsborger bosatt i Norge, men dog bare dersom det blir godtgjort av arveavgift eller tilsvarende avgift er svart til den stat der eiendommen eller driftsstedet befinner seg.

Deler av de unntak som er nevnt foran er betinget av at det er svart avgift i det annet land. For de stater som ikke har arveavgiftsregler eller tilsvarende avgiftsregler ved eiendomsovergang ved arv eller gave, pliktes det derfor å svare avgift til Norge uansett.

Det fremgår av det som er sagt foran, at avgiftsplikten til Norge er meget omfattende. Det er derfor innført en viss sikkerhetsregel mot urimelige eller uforholdsmessig trykkende utslag av lovgivningen hvor vedkommende departement helt eller delvis kan nedsette eller frafalle avgiftskravet eller i henstand med dette.

Ettersom arveavgiftene utgjør et betydelig beløp, vil det for mange være svært hensiktsmessig å planlegge generasjonsovergangen slik at man ut fra en samlet skatte- og avgiftsmessig synsvinkel kommer heldigst mulig ut hvor det er snakk om formue i flere land.

Avslutningsvis skal jeg nevne det praktisk viktige at ektefelle eller samboer ved arv eller gave ikke skal svare arveavgift.