En oversikt over hovedpunktene i aksjelovene av 1997

Aksjelovgivningen har i de senere år undergått vesentlige endringer, bl.a. for å tilpasses EU's selskapsdirektiver. Nedenfor gis en oversikt over hovedpunkter i aksjelovene med hovedvekt på aksjeloven, som omfatter mindre selskaper og selskaper med liten aksjespredning.

HOVEDPUNKTER I LOVVEDTAKENE
---------------

I INNLEDNING

1. Det fremlagte forslag fra Justisdepartementet til nye aksjelover som oppfølgning av Selvig-utvalgets innstilling, jfr. NOU 1996: 3 av 1. mars 1996, fremlagt som Ot.prp. 23 (1996-97) om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) er nå ferdigbehandlet i Stortinget. Det er under Stortings-behandlingen foretatt visse endringer i forhold til departementets utkast.

2. Systematisk er lovene bygget over samme lest, i den forstand at de følger det samme oppsett så langt mulig. Det vil således være relativt enkelt å se forskjellene mellom de to selskapsformer. Det er lagt vekt på at regelverket i hvert lovutkast så godt mulig skal være tilpasset lovgivningsbehovene for den selskapsform det gjelder.

Det er videre søkt å ta hensyn til at aksjeselskapene omfatter et bredt spekter av selskaper med vesentlige innbyrdes forskjeller, og har for å oppnå dette, utarbeidet et enklere og mer fleksibelt regelverk, selv om det fortsatt er kritisert for å være for komplisert for særlig småbedriftene.

3. Nytt i Ot.prp.-en i forhold til utvalget var at begrepsbruken er endret. Det fremlegges nå en lov for aksjeselskaper (mot private aksjeselskaper) og en for allmennaksje-selskaper (mot en for allmenne aksjeselskaper). Forkortelsene er imidlertid uendret, AS for aksjeselskaper og ASA for allmenne aksjeselskaper. I dagligtale vil lovene omtales som aksjeloven for lov om aksjeselskaper og allmennaksjeloven for lov om allmenne aksjeselskaper.

4. Redegjørelsen nedenfor vil konsentrere seg om de regler som gjelder for AS, med enkelte supplerende kommentarer for ASA. Bestemmelsene kan derfor være noe avvikende for ASA, selv om dette ikke er kommentert særskilt.

II NÆRMERE OM LOVENE
KAPITTEL 1. DEFINISJONER
I Lovenes kapittel 1 innledes med en del som angir virkeområdet for lovene med definisjon av selskapsformen, og dessuten ansvarsbegrensningen for aksjonærene, gående ut på at de ikke hefter for selskapets forpliktelser samt at innskuddsplikten er begrenset til det som følger av aksjetegningen.

II Kapittelets del II inneholder definisjoner av hva som ligger i begrepene konserner, selskaper likestilt med konsernselskaper, samt nærstående.
Med begrepet konsern menes at et mor- og et datterselskap til sammen utgjør et konsern hvis morselskapet på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Stemmeflertall eller rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i styret i det andre selskap vil alltid være bestemmende innflytelse.

Bestemmelsen om selskaper som er likestilt med konsernselskap inneholder nærmere regler om situasjonen hvor morselskapet er et ASA eller et utenlandsk selskap.

Begrepet nærstående omfatter visse personer eller grupperinger som det i visse henseender er knyttet spesielle rettsvirkninger til.

KAPITTEL 2. STIFTELSE AV AKSJESELSKAP
I I motsetning til dagens system, vil AS og ASA for fremtiden bare kunne stiftes gjennom såkalt simultanstiftelse. Dette innebærer at selve selskapsstiftelsen må finne sted samtidig med tegningsinnbydelsen. Med dette forlater man dagens system hvor dette kunne finne sted etter at tegningen var foretatt (suksessivstiftelse).

Første del av kapittel 2 inneholder forøvrig bestemmelser om minstekrav til vedtekter og stiftelsesdokumentet forøvrig. Nytt er bl.a. at foruten at stifterne nå skal angis med navn (firma) og adresse, skal også nå fødsels- eller organisasjonsnummer angis.

Formålsbegrepet i vedtektene utgår og erstattes av virksomhet.

Departementet pålegges nå å utarbeide standardformularer for bruk i forbindelse med stiftelse av selskaper.

Stiftelsesutgifter kan nå bare belastes selskapet dersom stiftelsen minst har skjedd med en tilsvarende overkurs.

Når det ellers gjelder stiftelse, er stifters bosted nå foreslått fjernet.

Dersom aksjekapitalinnskuddet skal bestå av annet enn penger, er det foreslått bestemmelser som skjerper stifternes plikt til å gi en redegjørelse som minst inneholder en beskrivelse av hvert enkelt innskudd, hvilke verdsettelsesprinsipper som er fulgt, opplysninger av betydning for bedømmelsen av avtaler, samt en erklæring om at gjenstandene minst har den verdi som er forutsatt. Redegjørelsen skal være bekreftet av statsaut. eller reg. revisor.

Ved stiftelse og også ved sammenslåing og deling av selskaper, skal det utarbeides en åpningsbalanse hvor egenkapitalen minst skal svare til aksjekapitalen.

II Kapittel 2. del II inneholder nærmere regler om forfall og krav på aksjeinnskudd.

III Kapittel 2 del III inneholder nærmere regler om melding til Foretaksregisteret. Verd å merke seg er at nå skal hele aksjekapitalen være innbetalt før melding sendes. Styret og revisor er solidarisk ansvarlig for det som måtte mangle av aksjekapital innenfor visse grenser. Det er med andre ord foreslått innført en objektiv ansvarsregel.

KAPITTEL 3. SELSKAPSKAPITALEN
I Kapittelets del I inneholder bestemmelser om bunden egenkapital. For AS skal aksjekapitalen min. være kr 100.000 og for ASA kr 1.000.000.

Overkurs ved tegning skal tillegges et overkursfond som bare kan anvendes til dekning av utgifter ved kapitalforhøyelse, dekning av underskudd som ikke kan dekkes av fri egenkapital, fondsemisjon eller andre formål når selskapet går frem etter reglene om kapitalnedsettelse.

Videre skal selskapet ha et fond for vurderingsforskjeller. Til fondet skal avsettes inntektsført resultatandel ut over utbytte etter regnskapsloven.

II Det foreslås lovfestet at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut i fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Bestemmelsen er fulgt opp med handleplikt for styret som skal foreslå tiltak som vil gi en forsvarlig egenkapital. Tilsvarende gjelder under alle omstendigheter dersom kapitalen synker under halve aksjekapitalen. Hvis det ikke er grunnlag for slike tiltak, eller de ikke lar seg gjennomføre, skal selskapet oppløses.

III Del III inneholder regler om utdelinger fra selskapet. Utdelinger i strid med reglene skal tilbakeføres fra mottakeren, med mindre det foreligger aktsom god tro. Det foreslås solidaransvar for den som medvirker til slike utdelinger.

IV I denne del som omhandler transaksjoner mellom selskapet og aksjonærer er det bl.a. bestemt, med visse unntak, at avtaler om erverv av eiendeler, tjenester, eller ytelser fra en aksjeeier mot vederlag fra selskapet som overstiger 1/10 av aksjekapitalen, skal godkjennes av generalforsamlingen.

Konserninterne transaksjoner skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, med krav om skriftlighet for vesentlige avtaler.

KAPITTEL 4. AKSJEEIERNE, OVERGANG AV AKSJER M.V.

I Lovens kapittel 4 om aksjeeierne er utformet relativt forskjellig i de to lovutkastene. Aksjene i ASA vil være negotiable instrumenter registrert i Verdipapirsentralen, mens aksjene i AS ikke er beregnet på alminnelig omsetning og derfor heller ikke vil være VPS-registrerte. Regelverket reflekterer at ASA vil være "åpne" selskaper med fritt omsettelige aksjer, mens aksjeselskaper vil være mer "lukkede" selskaper med aksjer som i utgangspunktet er undergitt omsetningsbegrensninger, forkjøpsrett for øvrige aksjeeiere m.m. Minoritetsvernet i aksjeselskaper er styrket ved regler som gir en minoritetsaksjeeier rett til å få sine aksjer innløst av selskapet, blant annet når det foreligger maktmisbruk eller er oppstått alvorlige og varige motsetningsforhold i selskapet, med mindre innløsningen vil være til skade eller virke urimelig for selskapet.

II Det skal i AS føres en aksjeeierbok og i ASA et aksjeeier- og tegningsrettregister i VPS. Innføring i disse er et vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter.

Ordningen med aksjebrev oppheves og erstattes med et aksjebevis som gir opplysninger om aksjonæren og hvor mange aksjer vedkommende eier i selskapet. Dokumentet vil ikke være et verdipapir slik aksjebrev i dag er det.

Pantsettelse av aksjer i AS får rettsvern når selskapet har fått melding om pantsettelsen og pantekravet, som skal innføres i aksjeeierboken. For ASA registreres pantsettelse av aksjer i VPS.

III Det innføres videre regler som gir en aksjonær en viss rett til å kreve at vedkommen-des aksjer innløses hvor det foreligger misbruk av posisjoner i selskapet, eller det har oppstått varige og alvorlig motsetningsforhold mellom aksjonærene vedrørende driften av selskapet (del VIII).

KAPITTEL 5. GENERALFORSAMLINGEN
KAPITTEL 6. SELSKAPETS LEDELSE

I Reglene om selskapsorganene (generalforsam-lingen, bedriftsforsamlingen hvor dette er aktuelt, styret og daglig leder) er søkt utformet enklere og mer fleksibelt enn i dagens lov, særlig for AS. Reglene bygger på utvalgets forslag, men er noe omredigert.

Det er blant annet for AS gitt nye regler som gjør det mulig for generalforsam-lingen å treffe vedtak uten møte, med mindre selskapet har mer enn 20 aksjeeiere eller noen av aksjeeierne krever møtebehandling. For begge selskapsformer er det også gitt regler som gir styret anledning til å fatte vedtak på annen måte enn i vanlig styremøte, hvilket dagens lovgivning ikke tillater.

Hovedmodellen er at et selskap skal ha et styre på minst tre medlemmer samt daglig leder. For AS gjøres det unntak fra dette for selskaper med lavere aksjekapital enn kr. 3 millioner, blant annet slik at det kan vedtektsfestes mindre krav til styret, og slik at selskapets styre kan avgjøre om forvaltningen av selskapet gjør det påkrevet med daglig leder.

Det er innført regler som åpner for flere daglige ledere og om disse i så fall skal fungere som et kollektivt organ.

Reglene om styrets og daglig leders oppgaver i forvaltningen av selskapet og tilsynet med virksomheten er utbygget ved at en har søkt å konkretisere og presisere hva som ligger i det alminnelige krav om forsvarlig utføring av vervene. Formålet er å bidra til at erstatnings- og sanksjonsreglene får økt betydning. Blant annet kan det nevnes at daglig leder får en plikt til å gi styret en orientering hver 3. måned om selskapets stilling, med en tilsvarende plikt for styret til å påse at en slik orientering avgis.

Ansattes rett til styrerepresentasjon er beholdt på litt andre vilkår enn tidligere. Begrepene styreformann og administrerende direktør går nå ut av loven og erstattes av styrets leder og daglig leder.

KAPITTEL 7. REVISOR
I Lovenes regler om revisjon bygger i det alt vesentlige på dagens regler og det gås ikke nærmere inn på det her. Det vises dog til at et Revisorlovutvalg er nedsatt og det forventes et utkast i relativt nær fremtid til ny regnskaps- og revisjonslovgivning.  Fra og med 2011 er det åpnet for å velge bort revisor i mindre selskaper.

KAPITTEL 8. UTDELING AV UTBYTTE OG ANNEN ANVENDELSE AV SELSKAPETS MIDLER

I Kapittel 8 inneholder regler om utbytte og konsernbidrag og bygger i det vesentlige på tidligere regler. Krav om avsetning til reservefond oppheves dog, idet regler om krav til kapitaldekning gjør reservefond unødvendig, jfr. foran under kapittel 3.

KAPITTEL 9. EGNE AKSJER

I Dagens forbud om erverv av egne aksjer lempes til at egne aksjer kan erverves utenom ved tegning, forutsatt at beholdningen av egne aksjer ikke overstiger 10 % av aksjekapitalen og forutsatt at vederlaget ikke overstiger selskapets frie egenkapital.

KAPITTEL 10. FORHØYELSE AV AKSJEKAPITALEN
I. Bestemmelsene om forhøyelse av aksjekapitalen i lovenes kapittel 10 er utformet med en del forskjeller fordi det bare for ASA vil være adgang til å innhente kapital fra allmennheten ved å innby til tegning rettet til markedet. AS som ønsker å gjøre dette, vil derfor i første omgang måtte omgjøres til ASA, før tegningsinn-bydelse kan foretas.

Forøvrig inneholder ikke lovene vesentlige endringer fra dagens ordning.

KAPITTEL 11. OPPTAK AV LÅN PÅ SÆRLIGE VILKÅR

I Del I omhandler lån med rett til å kreve utstedt aksjer. For AS bygger de nye regler i det vesentlige på dagens regelsett, mens det for ASA i tillegg foreslås innført to nye finansielle instrumenter, nemlig tegningsrettaksjer og frittstående tegningsretter.

II Kapittelet inneholder også bestemmelser om opptak av lån på særlige vilkår hvor renten helt eller delvis er knyttet opp mot utdelt utbytte eller oppnådd resultat, hvilket krever generalforsamlingsbeslutning med flertall som for vedtektsendring.

KAPITTEL 12. NEDSETTING AV AKSJEKAPITALEN

I Reglene bygger i det vesentlige på dagens og inneholder bestemmelser om beslutningsprosedyre, hva nedsettelsesbeløpet kan benyttes til (dekning av tap, tilbakebetaling til aksjonærene, avsetning til fond), krav til gjenværende egenkapital, kreditorvarsel m.v.

KAPITTEL 13. FUSJON (SAMMENSLÅING AV AKSJESELSKAPER)

I Reglene om sammenslåing (fusjon) av selskaper er i hovedsak de samme som ble innført i dagens aksjelov ved lovendringen i desember 1995, men er bygget vesentlig annerledes opp. Med fusjon menes en situasjon hvor et overtakende selskap skal overta det overdragende selskaps eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet mot at aksjonærende i det overdragende selskap får som vederlag aksjer i det overtakende selskap eller slike aksjer med et tillegg som ikke må overstige 20 % av det samlede vederlaget. I konsernforhold med mer enn 90 % av aksjene og stemmene, kan vederlaget i aksjer i stedet være i et konsernselskap.

Kapittelet inneholder de nærmere regler vedrørende krav til fusjonsbeslutningen, utarbeidelse av fusjonsplan, gjennomføring, ugyldig fusjon og fusjon mellom konsernselskaper.

KAPITTEL 14. FISJON (DELING AV AKSJESELSKAP)

I Lovene bygger på Selvig-utvalgets innstilling. Dagens lov har ikke regler om fisjon, slik at den praksis som i dag følges, reguleres av bestemmelsene om kapitalnedsettelse.

Kapittelet har regler om fremgangsmåte og virkning av fisjon, herunder krav til utarbeidelse av fisjonsplan, krav til beslutningen, registrering og virkninger av en ugyldig fisjon. Fisjon kan foretas etter to modeller, utskilling av en del av et selskaps virksomhet i et nytt selskap hvor aksjonærene som vederlag får aksjer eller aksjer med et tillegg som ikke skal overstige 20 % av det samlede vederlag i det nye selskap, eller ved at det overdragende selskaps eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet overføres på to eller flere overtakende selskaper mot vederlag på samme måte.

KAPITTEL 15. OMDANNELSE AV AKSJESELSKAP TIL ALLMENNAKSJE-SELSKAP

I Omdannelse skjer med krav til flertall som for vedtektsendringer, under iakttakelse av visse formkrav.

KAPITTEL 16. OPPLØSNING OG AVVIKLING

I Regelsettet bygger i stor grad på dagens regler, men er vesentlig endret redaksjonelt og inneholder også på visse punkter reelle endringer.

KAPITTEL 17. ERSTATNING

I Erstatningsansvar for medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen, daglig leder, aksjeeiere, revisor og granskere vil fortsatt være basert på forsett eller uaktsomhet.
Ansvarsreglene skiller i samsvar med nyere rettspraksis mellom selskapets erstatningskrav og krav på erstatning for tap som rammer enkelte aksjeeiere, kreditorer m.v.

Krav på selskapets vegne skal primært fremmes av selskapet, men med adgang for aksjonærer som representerer minst 1/10 av aksjekapitalen dersom generalforsam-lingen meddeler ansvarsfrihet eller forkaster forslag om å fremme erstatningskrav.

Det kan nevnes at det i forbindelse med lovforberedelsen ble drøftet innføring av regler om såkalt ansvarsgjennombrudd (gjennomskjæring), dvs. at aksjeselskaps-formen settes til side og ansvar ilegges en eller flere aksjonærer personlig. Man valgte ikke å lovfeste regler om dette, men det er antatt i teorien, og nå også i rettspraksis, at slikt ansvar kan ilegges, innenfor snevre og bestemte rammer.

KAPITTEL 18. RETTERGANGSREGLER M.V.

I Kapittelet inneholder rettergangsregler i saker mellom selskapet og styret-/bedriftsforsamlingen, samt regler om skifterettens saksbehandling og beregning av frister.

KAPITTEL 19. STRAFF
I Stifter, medlem av styret eller bedriftsforsamlingen, daglig leder, firmategner og revisor som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i loven kan straffes med bøter eller under skjerpede omstendigheter med fengsel i inntil ett år. Medvirkning og ledende ansatt med myndighet til å treffe beslutning på avgrensede felter, kan straffes på samme måte.

Ved utvist grov uforstand av daglig leder, medlem av styret, revisor og innenfor sitt område ledende ansatt, kan samme strafferamme anvendes.

KAPITTEL 20. SÆRLIGE SELSKAPER

I Kapittelet inneholder særregler for skips- og statsaksjeselskaper og kommenteres ikke nærmere her.

KAPITTEL 21. IKRAFTTREDELSES- OG OVERGANGSREGLER. ENDRINGER I ANDRE LOVER

I Fristen til å øke aksjekapitalen til lovens minimum er 5 år fra lovens ikrafttredelse, som sannsynligvis ikke vil være 01.01.1999 på grunn av at flere bestemmelser henger sammen med endringer i regnskapslovgivningen hvor ny lov ennå ikke er vedtatt.

Kapittelet inneholder også ellers overgangsregler uten at de kommenteres nærmere her, utover at selskapets ledelse skal bringes i samsvar med loven innen to år etter ikrafttredelse.